admin

/:Home/espen

About espen

This author has not yet filled in any details.
So far espen has created 60 blog entries.

Minnelig oppgjør etter PTSD ved yrkesskade

En pilot opplevde en nestenulykke i 2010. Hendelsen ble ikke funnet alvorlig av arbeidsgiver umiddelbart og mannen fortsatt i jobb. Hendelsen ble etter hvert utredet av Havarikommisjonen og hendelsen ble omklassifisert. Mannen hadde også etter hvert en alvorlig hendelse på fritiden. i 2012 falt han ut av arbeid.

NAV og forsikringsselskapet Tryg ga avslag på godkjenning og erstatning for yrkesskade. Advokat Espen Rekkedal ble kontaktet og det le hentet inn en ny sakkyndig vurdering. Tryg og NAV innhentet også en sakkyndig vurdering hver.

Det ble fremmet krav og innhentet fornyet vurdering fra samtlige av de sakkyndige. Etter dette ble det ført forhandlinger med Tryg.

Saken ble løst i minnelighet i august 2020. Mannen hadde hatt advokatutgifter til tidligere advokater og advokat Rekkedal. Tryg dekket dette som del av oppgjøret. Konkret beløp opplyses ikke, men samlet erstatning utgjør flere millioner kroner.

Saken viser viktigheten av strukturert utredning med uavhengige sakkyndige og at skadelidte orienteres godt om prosessrisiko.

Medhold i Pasientskadenemnda – ytterligere erstatning

En kvinne ble utsatt for en bruddskade i leggen, men det var svikt ved behandlingen på sykehus. Det ble satt skruer i bruddet som kom inn mot kneleddet, noe som førte til at hun måtte få satt inn protese.

Norsk pasientskadeerstatning tilkjente erstatning, men dette ble påklaget med bistand fra advokat Espen Rekkedal. Det ble anført at erstatningen var satt for lavt.

Pasientskadenemnda ga medhold 7. august 2020 i at erstatningen skulle økes. Saken er nå til vurdering med tanke på om det skal tas ut stevning med påstand om ytterligere utbetaling av erstatning.

 

Pasientskadenemnda – ytterligere erstatning

En kvinne fikk i 2007 et hjerneinfarkt på grunn av bruk av p-pille. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) erkjente ansvar for skaden.

Det ble fremmer krav mot NPE v/advokat Espen Rekkedal. NPE fattet vedtak i 2016 på ca 2,5 millioner kroner. Vedtaket ble påklaget av advokat Rekkedal. Det ble argumentert for at ménerstatningen og erstatning for sosialmedisinske tiltak var satt for lavt.

Pasientskadenemnda behandlet saken 3. april 2020. De ga kvinnen medhold i store deler av kravet. Det ble etter dette utbetalt ytterligere erstatning på noe under en million kroner.

Pasienten skal nå vurdere saken sammen med advokat Rekkedal om det skal bringes inn for domstolene med krav om ytterligere erstatning.

Ta kontakt om du trenger bistand etter personskade https://www.fullerstatning.no/kontakt/

Piratkopiert medisinsk utstyr

NRK melder at det har kommet inn piratkopiert medisinsk verneutstyr i helsevesenet. Det viser seg nå også at helsepersonell er smittet av korona/Covid-19 ved bruk av det piratkopierte utstyret. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/sykehus-ansatt-som-brukte-piratkopiert-vernemaske-testet-positivt-pa-koronaviruset-1.14980959

Helsepersonell som smittes på jobb er omfattet av ordningen med yrkesskadeforsikring etter en nylig endring. Se mer her https://www.fullerstatning.no/korona-yrkessykdom-yrkesskade/

Dersom smitte medfører skade og tap, vil også erstatning kunne fremmes via produktansvarsloven. Det piratkopierte utstyret gir ikke fullgodt smittevern og dette er en sikserhetsmangel. Slike sikkerhetsmanlger gir rett på erstatning etter produktansvarsloven § 2-1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-12-23-104.

Ansvaret ligger primært hos produsent. Produsent av piratkopiert utstyr er naturlig nok svært vanskelig å få tak i. Utstyret er ikke produsert i Norge. Da kan kravet rettes mot importør etter § 1-3 (1) bokstav e.

Dersom det piratkopierte utstyret er brukt på pasienter kan også krav fremmes etter pasientskadeloven. Dette ansvaret kan fremmes etter pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav b https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-53?q=pasientskade

Forutsetningen er også her at pasienten har blitt påført smitte med påfølge skade og tap.

 

Korona – yrkessykdom

Dersom arbeidstaker får sykdom som følge av eksponering i arbeid kan dette godkjennes som yrkessykdom. Det gir rettigheter på lik linje med yrkesskade. Forutsetningen for dette er at sykdommen er inntatt i egen sykdomsforskrift. Arbeidstaker vil da ha særrettigheter under folketrygdloven (NAV) og rett på erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven (arbeidsgivers forsikringsselskap).

Virussykdommen korona/Covid19 har ikke stått på denne forskriften. Forskriften ble endret 7. april med virkning fra  fra 1. mars 2020. Regjeringen omtale av endringer er her https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/yrkesskadeerstatning-ved-koronasmitte/id2697065/

I pressemeldingen står det at dette bare gjelder helsepersonell. Dette er en snever forståelse av forskriften. Forskriften gir rettigheter til følgende arbeidstakere:

«arbeid på lege- eller tannlegekontor, sosialkontor, i medisinske institusjoner, sosiale institusjoner og utekontakter, barneheim, aldersheim o.l. eller ved annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare.»

Det er altså ikke helsepersonell i snever forstand som omfattes.

Merk at for å få rettigheten så stilles det krav om at det gjelder «Covid 19 med alvorlige komplikasjoner»

Forbeholdet om «alvorlig» vil neppe medføre innskrenkning, da rettighetene fra NAV eller forsikringsselskapet gjelder ved alvorlig og vedvarende senskade (mer enn 15 % varig medisinsk invaliditet), ved inntektstap eller utgifter som Covid19 har forårsaket.

Arbeidstakere som ikke faller inn under denne definisjoner, men som blir rammet av alvorlig Covid19 kan likevel ha rettigheter. Dette fordi yrkesskadeforsikringsloven åpner for erstatning til personer som er utsatt for «skadelig prosess». Smitte i arbeid kan være en slik prosess. Folketrygdloven har ikke en slik bestemmelse.

Forsikringsselskapet vil dekke nødvendige advokatkostnader for rådgivning knyttet til skade og oppgjøret. Ta kontakt om du trenger rådgivning eller bistand: https://www.fullerstatning.no/kontakt/

Personskader i oljebransjen – advokatbistand

Nettsiden E24 melder om høyere antall alvorlige personskadesaker i oljebransjen. https://e24.no/olje-og-energi/i/xPkQkp/flere-alvorlige-personskader-i-oljebransjen

Person ansatt i oljebransjen er omfattet av flere forsikringer. Det gjelder lovpålagt yrkesskadeforsikring, loss of lisence-forsikring og forsikringer som arbeidsgiver har tegnet. Videre kan private forsikringer komme inn. Ved yrkesskade skal denne også meldes NAV og den skadde kan ha særrettigheter under folketrygdloven.

Sentralt ved alvorlig personskade er at den skadde må forholde seg til en rekke regelverk samtidig med at helseplagene skal håndteres. Den skadde vil også være i den situasjon at det er han/hun som må gjøre krav gjeldene. Dersom krav ikke gjøres gjeldene vil de gå tapt.

Det er således viktig at den skadde tar kontakt med advokat og får rådgiving. Forsikringsselskapet for yrkesskaden vil dekke nødvendige kostnader.

Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Doblet erstatning etter rettsforlik

En gutt mistet faren i en båtulykke der båten var ansvarsforsikret i Eika Forsikring. Båtfører ble dømt for uaktsom kjøring.

Eika forsikring erkjente ansvar og de utbetalte forsørgertapserstatning, ulykkesforsikring og dekket utgifter til begravelse. Advokat Espen Rekkedal bistå og mente forsoørgertapserstatningen var satt for lavt. Eika avslo og dekket bare innledende advokatutgifter.

Det ble tatt ut stevning og Eika aksepterte rettsmekling. Eika erkjente at forsørgertapserstatningen var satt for lavt og utbetalte ytterligere erstatning som oversteg det de opprinnelig hadde utbetalt som full erstatning. Eika dekket også advokatkostnader.

Forsørgertapserstatning har en rekke teknisk krevede sider. Det er viktig at advokaten kjenner disse slik at ikke erstatningen blir satt for lavt.

Voldsoffererstatningsnemnda har brukt loven feil

Sivilombudsmannen påpeker at Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningnemnda for voldsofre har brukt reglene feil: https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/voldsoffererstatningslovens-saklige-virkeomrade-kravet-til-straffbar-handling-som-krenker-livet-helsen-eller-friheten/

Det konkrete er at Erstatningsnemnda har tolket voldsoffererstatningsloven § 1 feil. Se reglen her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-04-20-13

Dersom du har fått avslag fra Kontoret for voldsoffererstatning eller fra Erstatningsnemnda på grunn av tolkningen av § 1, så bør saken tas opp.

Ta kontakt for bistand.

Sendrektig behandling av hastesaker i NPE – kreft

Norsk pasientskadeerstatning melder om høye utbetalinger og redusert saksbehandlingstid, https://www.npe.no/no/Om-NPE/aktuelt/rekordutbetalinger-og-reduserte-saksbehandlingstider-i-2019/

NPE opplyser også at en av de største sakstypene er «saker knyttet til kreftsykdommer». Dette er gjennomgående forsinket diagnostisering av kreft. Skaden er da at sykdommen ikke kan behandles og pasienten får en dyster prognose.

NPE melder også at saksbehandlingstiden er redusert. Det er selvsagt positivt, men problemet er at kreftsakene ikke blir behandlet raskt nok. Dermed dør flere av pasientene før de får erstatning. De må også bruke den siste tiden på erstatningssaken. Ved dødsfall faller en rekke tapsposter bort. Videre vil menerstatning som går i arv bli redusert til tidspunktet for dødsfallet. Dersom ménerstatning blir utbetalt før dødsfallet skjer det ingen avkorting. Dette skjedde etter lovendring for få år siden. Lovgiver var likevel klart på at lovendringen ikke ville få betydning for de etterlatte.

I yrkesskadesaker for NAV plikter de å utbetale ménerstatning umiddelbart ved aggressiv kreftsykdom. NAV utbetaler da ménerstatning gruppe 8 uten bruk av sakkyndig utredning. Dermed slipper den skadde å vente på oppgjøret og det er mulig å få brukt erstatningen. NPE bør gå over til samme ordning.

Erfaring viser at advokat som legger press på NPE vil klare å få hurtige oppgjør i disse sakene.