En kvinne hadde fått forverret kreftsykdom og redusert overlevelseprognose på grunn av forsinket diagnostisering. Hun ble nektet erstatning for prognosetapet og deler av merskadene av Norsk pasientskadeerstatning. Kvinnen påklaget vedtakte ved advokat Rekkedal. Pasientskadenemnda ga kvinnen medhold i krav på erstatning for alle merskadene som følge av forsinket diagnostisering.  Nemnda nektet å erkjenne ansvar for prognosetapet som forsinkelsen av behandlingen hadde medført. Prognosetapet medførte redusert mulighet til overlevelse.

Advokat Rekkedal tok ut stevning for Oslo tingrett på vegne av kvinnen. Det ble anført at prognosetapet med usikkerhet om mulighet for overlevelse innebar en fysisk skade og en psykisk belastning.

Kort forut for rettssaken erkjente Staten ved Pasientskadenemnda ansvar ogå for prognosetapet. Saken ble dermed forlikt og kvinnen får krav på ytterligere erstatning for uvissheten det er å leve med redusert prognose for overlevelse.

Saken er viktig da Pasientskadenemnda har variert mellom å tilkjenne og avslå erstatning for prognosetap.

Saken er per i dag under utmåling i Norsk pasientskadeerstatning.