Er du rammet av kreft og sykdommen er forsinket diagnostisert eller sykdommen er forårsaket av eksponering i arbeid, kan du ha krav på erstatning.

Jeg har tidligere jobbet for Kreftofreningen og har hatt en rekke saker med erstatning knyttet til kreftsykdom. Det er flere særlige forhold ved erstatningskrav knyttet til kreft. På denne siden finnes en oversikt over de vanigste tilfellene av erstatningssaker ved kreft og  særlige problemstillinger knyttet til utmåling av erstatningskrav ved kreft.

Typetilfellene

1. Kreft etter eksponering

Ved røyk, stråling, støv m.v. som medfører kreftsykdom kan du ha krav på erstatning for selve kreftsykdommen. Eksempelvis kan eksponering for kreftfremkallende stoffer i arbeid, ved farlig innretning eller uaktsomhet gi krav på erstatning. Les mer om dette her

Kreft kan oppstå som sykdom som følge av eksponering noen er erstatningsansvarlig for.

 Noen klare tilfeller der yrkeseksponering annen eksponering gir kreftsykdom. For eksempel der en frist person utsettes for kraftig stråling og det oppstår kreft. Dette har bl.a. skjedd i Forsvaret.

Det vanligste er likevel en blandingseksponering der annen årsak ikke gir krav på erstatning. For eksempel egen røyking.

Viktig å være klar over at det ved samvirkende årsaker er ulike regler ved trygderetten (NAV) og erstatningsretten (for eksempel NPE).

 I trygderetten må eksponeringen være hovedårsaken, altså en årsak som er større enn de andre samvirkende årsakene.

 I erstatningsretten er det nok at eksponeringen er en nødvendig og ikke-uvesentlig årsak.

 Eksempel: Røykedom I og II

 Altså; dersom NAV avslår betyr ikke dette at forsikringsselskapet eller NPE vil avslå. Husk derfor å sjekke dette også.

2. Forverret kreftsykdom ved forsinket diagnostisering og behandling

Dersom fastlegen eller andre behandlere har diagnostisert kreftsykdommen for sent eller behandlingen starter for sent kan dette gi en forverret kreftsykdom. Slik forverring kan gi krav på erstatning.

Den mest økende erstatningstypen hos Norsk pasienterstatning (NPE)

Særlig er det forsinket henvising fra fastlegen som medfører krav på erstatning, men også manglende oppfølgning på sykehus forekommer. Det er mer sjelden at det er krav om erstatning knyttet til selve den spesialiserte kreftbehandlingen. Disse foregår etter protokoller.

Viktig å formidle: det er ikke nok at en pasient har vært til legen og at pasienten senere har fått påvist kreftsykdom.

Vurderingen er hvilke symptomer pasienten hadde og om fastlegen undersøkte disse på en faglig god måte. Dersom  symptomene ikke var der eller ble maskert av andre plager, så gis det normalt ikke erstatning.

At en plage kan ha andre forklaringer fritar ikke helsepersonellet. De skal normalt utelukke alvorlig sykdom ved uklare symptomer.

Eksempel: vekttap

Det er utarbeidet retningslinjer i Norsk Legehåndbok.

Problem per i dag er at en del av de rådgivende leger som er tilknyttet NPE ikke bruker disse retningslinjene, men ser mer generelt på det.

Det kan altså være gode grunner til å få en second opinion på NPEs vedtak ved for eksempel å påklage vedtaket.

Lagmannsrettssak. Viser viktigheten av de skrevne rutinene.

Problemet ved NPEs vurdering er at de rådgivende legene ikke møter pasienten og de legger heller ikke vekt på skriv fra pasienten. Uklarheter i journalen og opplysninger som er gitt legen, men ikke nedtegnet blir da ikke vurdert.

Dette er hovedårsaken til at en del pasienter når frem i retten etter avslag fra NPE og pasientskadenemnda. Dommere er vant til å høre på partsforklaringer og det fremgår av helt elementære tvisteregler at forklaringene til en skadet skal vurderes.

3. Kompliksasjoner ved behandling av kreftsykdom

Etter pasientskadeloven gis det erstatning for komplikasjoner som er særlig stor og uventet sett i forhold til den risiko som pasienten må tåle.

Ved vurderingen av dette legges det særlig vekt på hvorfor en pasient behandles. Ved behandling av livstruende sykdom gis det ikke erstatning etter denne regelen. Dette fordi behandling er livreddende, og da må en tåle alt av komplikasjoner.

Ved kreftsykdom har dette blitt tolket slik at kreftsykdom er dødelig og at det derfor ikke gis erstatning ved store komplikasjoner ved behandlingen.

Jeg mener dette for unyansert. Kreft er ikke kreft.

Ved alvorlige og langt kommet kreft er dette naturlig. Det samme er ved svært aggressiv kreftsykdom.

Ved ”enklere” kreftsykdom, for eksempel definerte svulster uten spredning mener jeg sykdommen må vurderes på linje med annen alvorlig, men ikke livstruende sykdom. Det er ikke nok å vise til at ubehandlet kreft medfører død. Det er en rekke sykdoms- og skadetilstander som er dødelige om de ikke behandles, men som ikke anses som spesielt kompliserte i dagens helsevesen. For eksempel blindtarmbetennelse og bruddskader. De er også dødelige om de ikke behandles.

Kreftforeningen bør delta i et opplysningsarbeid eller ved rettspolitisk arbeid med å få en endring på dette.

Utmåling av erstatningskravet

Erstatning for skade i form av kreftsykdom eller mer omfattende kreftsykdom utmåles i utgangspunktet likt med annen skade. Det er likevel noen spesielle forhold som jeg vil fremheve.

Differanseprinsippet

Erstatning ytes etter differanseprinsippet. Situasjonen med skaden vurderes opp mot situasjonen uten skaden.

Problemet er: hvordan ville en kreftsyk vært om behandling hadde startet tidligere?

Ville behandlingen vært vellykket/effektfull

Var pasienten helbredbar på et tidligere stadiet i sykdommen?

Det enkle svar: det vet vi ikke.

Utgangspunktet i erstatningsretten er at usikkerhet går ut over den som krever erstatning. Dersom dette brukes fullt ut vil det være svært vanskelig å få erstatning.

Ved svikt ved behandling eller ved etisk klanderverdig handling ellers vil denne usikkerheten gå i den skaddes favør.

Prinsippet er uttalt av Pasientskadenemnda og i juridisk teori, men det er ikke alltid dette gis gjennomslag.

Prinsippet er svært viktig for de som er påført kreftsykdom som en skade, og det er viktig at dette prinsippet påberopes i alle saker slik at det festner seg i norsk rett.

Menerstatning

Når enten kreftsykdom eller forverret kreftsykdom er skaden oppstår spørsmålet om menerstatning. Menerstatning er ikke knyttet til økonomisk tap, men er en erstatning for skaden i seg selv. Vilkåret er at skaden er varig og betydelig.

Menerstatning skal utmåles etter skjønn, men de standardiserte reglene for yrkesskade brukes som utgangspunkt. Det settes en prosent for skaden og det brukes deretter en matematisk beregning for å finne et beløp. I de standardiserte reglene inngår en invaliditetstabell som er en opplisting av en rekke tilstander.

Problemet er at kreft ikke inngår på denne listen. Dersom kreftsykdom er helbredelig og den har gitt en fysisk skade, vil det finnes en sammenlignbar tilstand.

Dersom sykdommen som følge av skaden har blitt uhelbredbar, er altså skaden tap av levetid. Dette inngår ikke. Videre vil levetiden bli sterkt preget av kreftsykdommen og den kreftsyke vil normalt bli gradvis dårligere før en for tidlig død.

 Tap av levetid er ikke sikkert. Det er normalt en redusert prognose basert på forskning. Når det er usikker om kreftsykdommen medfører tap av levetid omtales det som prognosetap.

Norsk pasientskadeerstatning har til nå utmålt dette ved å ta utgangspunkt i helsetilstanden når pasienten krever erstatning og deretter gi et tillegg på en gruppe. Det betyr at dersom kreftsykdommen bare har gitt små plager, så gis det lave beløp i menerstatning.

En nylig avsagt dom i Oslo tingrett endrer dette. Retten kom til at når den skadde vil bli verre og dø for tidlig, så må det gis en høy menerstatning. Det ble gitt menerstatning ut fra et gjennomsnitt av plager, altså fra små til store, og denne prosenten ble brukt som utgangspunkt.

 Staten anket ikke, og jeg gikk ut fra at NPE ville legge dette til grunn i videre saker.

 Dette gjøres dessverre ikke. NPE mener dette gir for høye beløp.

Jeg har inne en klagesak på vegne av en person som ikke fikk diagnostisert prostatakreft før det var for sent. Saken avgjøres i dag eller i morgen.

Dersom nemnda opprettholder NPEs standpunkt til tross for dommen vil det bli tatt ut stevning.

Ved prognosetap har Pasientskadenemnda hatt en uklar holdning. I noen saker gir de erstatning for prognosetap, mens i andre tilfeller gjøres det ikke. Nemnda har bl.a. gitt erstatning for tap av prognose for overlevelse i en sak der reduksjonen for 5-års overlevelse var på 40 %. I en annen sak uttales det at nemndas praksis er at det bare gis erstatning når prognosetapet er på over 50 %.

Jeg har på vegne av en kvinne tatt ut stevning i en sak med prognosetap på under 50 %. Saken skal opp i slutten av november. Nemnda har da vist til sin sikre praksis for at prognosetapet må være over 50 %, mens jeg har vist til at det er praksis på at erstatning gis også under 50 %.

Jeg mener det er underlig å operere med prosenttall. Dersom man har redusert overlevelse, er dette en fysisk skade og en psykisk belastning. Utmålingen må være skjønnsmessig og sørge for et raskt og kompenserende erstatning.