Generell

/:Home/Generell

Lisenstapsforsikring – fullt medhold i Oslo tingrett

En pilot i Widerøe mistet helseattesten på grunn av gallestein. Han hadde en forsikring på helseattesten, såkalt lisenstapsforsikring.

Forsikringselskapet, Protector Forsikring, nektet å utbetale forsikringen, da de mente mannen burde la seg operere. Operasjonen gjennomføres i narkose og normalt med kikkhullsteknikk hvor fire eller fem metallrør føres inn i buken. I noen tilfeller må det byttes til åpen kirurgi. Piloten ønsket ikke å gjennomføre inngrepet.

Tvisten i saken er om forsikringselskapet kan pålegge mannen å gjennomføre det kirurgiske inngrepet eller om dette er en for stor inngripen i retten til å bestemme over egen person.

Saken ble først tatt opp for Finansklagenemnda. Mannen fikk fullt medhold der og fikk først en delbetaling. Protector Forsikring aksepterte uttalelsen og utbetalte.

Da det resterende oppgjøret skulle skje nektet Protector på nytt. Saken ble fremmet for Finansklagenemnda der mannen på nytt fikk medhold. Protector aksepterte ikke denne andre uttalelsen fra nemnda. Det ble tatt ut stevning for Oslo tingrett.

Oslo tingrett avsa dom 20. mai 2019 der mannen fikk fullt medhold.

Nrk har omtalt saken her: https://www.nrk.no/norge/pilot-nekta-a-la-seg-operera-_-tilkjent-fem-millionar-1.14595300

Tryg gir seg og utbetaler lisenstapsforsikring

Vår klient mistet helseattesten til å jobbe offshore. Han fremmet krav om å få forsikringsutbetaling for lisenstapsforsikring (loss of licence), men Tryg forsikring avslo. Med bistand av advokat Espen Rekkedal klaget han saken inn for Finansklagenemnda og fikk medhold.

Det ble tatt ut stevning og saken skulle gå i starten av november 2017. Kort tid før saken kom opp for retten varslet Tryg at de ville utbetale likevel.

NRKs omtale av saken.

Vår klient har dermed vunnet frem med sitt krav.

I NRKs omtale av saken blir det opplyst både at det er en seksmånedersfrist og at de alminnelige foreldelsesreglene er tre år. Begge deler er riktig, men det må presiseres at seksmånedersfristen løper fra avslag blir gitt. Dersom det ikke klages eller tas ut stevning kan kravet være tapt etter en særregel i Forsikringsavtaleloven.

Det er derfor svært viktig at den som har fått avslag tar kontakt så snart som mulig for å få saken vurdert.

Arbeidsledighetsforsikring

Forsikringsselskapene har i lengre tid tilbudt en forsikring som gir utbetaling ved arbeidsledighet og permittering, såkalt arbeidsledighetsforsikring. Vilkårene varierer noe, men kjernen er at den som mister arbeidet eller blir permittert for dekket nedgangen i lønnen via forsikringen.

Denne forsikringen har vært solgt i stor grad i Norge, da arbeidsledigheten har vært lav. Forsikringen har vært knyttet til fagforeningsmedlemskap eller betalt av arbeidsgiver. Mange har således vært omfattet av denne forsikringen, ofte uten å være klar over det.

I forbindelse med nedgang i oljeprisen og den påfølgende oljekrisen har mange opplevd oppsigelse og permitteringer. Dette har således ført til en betydelig økning i de som har rett på utbetaling av forsikringsoppgjør under arbeidsledighetsforsikringen.

De øke utbetalingene har ført til at flere forsikringsselskapet har sluttet å selge arbeidsledighetsforsikring da de nå taper penger på forsikringen.Se medieomtale av saken her

Et forsikringsselskap har rett til å avslutte forsikringer, men de kan ikke avslutte arbeidsledighetsforsikringen med den virkning at de som oppfyller vilkårene da forsikringen var gyldig ikke lenger mottar utbetaling.

Dersom du er omfattet av arbeidsledighetsforsikring, men fått varsel om at utbetalingen vil stanses bør du få saken vurdert av advokat.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende gjennomgang av din forsikring.

Erstatningsoppgjør etter fallulykke

En mann som satt i rullestol på grunn av MS-sykdom ble utsatt for en fallskade da han kjørte utfor en kant på en sittegrop. Kommunen ved forsikringsselskapet Protector avviste ansvar. Det ble tatt ut stevning i saken med bistand fra advokat Espen Rekkedal.

Saken ble løst ved rettslig forlik etter befaring på stedet. Forsikringsselskapet og kommunen utbetalte et betydelig beløp for skadene.

Saken ble omtalt i Sunnmørsposten

Partene ønsker ikke å kommentere størrelsen på beløpet.

Godt oppgjør ved sykdomsforsikring

En kvinne ble utsatt for en løfteskade på jobben. Det ble tvist om skaden var en yrkesskade og hun tok kontakt med advokat Espen Rekkedal for en vurdering av saken. Skaden tilfredsstilte ikke vilkårene for yrkesskaden, da tilfellet var en sykdom. Advokat Rekkedal gikk gjennom øvrige forsikringsdekning for kvinnen og meldte saken inn under sykdomsforsikring tegnet av arbeidsgiver, såkalt «annen sykdom».

Etter en del arbeid med å finne riktig forsikringsselskap, skaffe bekreftelse på riktig starttidspunkt og innhenting av erklæring erkjente Gjensidige Forsikring ansvar under sykdomsforsikringen. I oktober 2015 ble det foretatt et oppgjør på ca 1,1 millioner kroner.

Saken viser viktigheten av å gå gjennom alle personforsikringer ved sykdom og skade. Dersom du trenger bistand så ta kontakt for en uforpliktende samtale om saken.

Heving av erstatningsnivået for barn

Regjeringen fremmet 24.04.2015 forslag om lovendring for standardisert barneerstatning. Lovforslaget vil medføre heving av erstatningsnivået for unge skadelidte.

Barn og unge mottar standardisert erstatning for menerstatning og inntektstap. Dette følger av skadeerstatningsloven § 3-2a. Problemet med regelen er at barn og unge har hatt fått en etter hvert betydelig underkompensasjon.

Det er gledelig at forslaget omsider fremmes og vi håper dette blir vedtatt så snart som mulig, slik at også barn og unge kan motta full erstatning.

Les mer om forslaget her.

Smerte og erstatning

Ved smertetilstand med økende og uklar smerte etter trafikkulykke, ved arbeidsulykke eller pasientskade er det ofte vanskelig å få erstatning. Denne saken viser dette til det fulle.

En mann ble skadet i arbeid da en motordel på ca 100 kg falt ned på hånden hans. Han hadde naturlig nok smerter i hånden de første dagene etter ulykken. Problemet var at han fikk gradvis økende smerteplager og plagene ble forverret ved bruk av hånden. Han klarte ikke å jobbe videre etter ulykken. 

Mannen ble utredet av lokalt og regionalt sykehus. Det ble ikke funnet tegn på brudd eller nerveskade. 

NAV utredet yrkesskaden ved å innhente en erklæring fra en utredende ortoped. Basert på fravær av funn på billeddiagnostikk og nerveundersøkelse, ble skaden ble satt til 3 % varig medisinsk invaliditet. Skaden ble altså ansett som svært liten. Dette til tross for at mannen ute av stand til å jobbe på grunn av smerteplagene. NAV avslo krav på menerstatning og forsikringsselskapet Landbruksforsikring ville ikke dekke inntektstap eller menerstatning.

Mannen tok kontakt med advokat Espen Rekkedal.

NAVs vedtak ble påklaget helt til Trygderetten uten at noen av instansene ville akseptere at saken måtte utredes ytterligere av medisinsk spesialist med særlig kunnskap om smertetilstander.

Det ble forhandlet med forsikringsselskapet representert ved Crawford , og de aksepterte etter hvert å la en ortoped med særlig kunnskap om smertetilstander undersøke mannen og vurdere plagene. Denne ortopeden konkluderte med at det trolig var en nevropatisk smertetilstand. Han holdt den endelige konklusjonen åpen da forsikringsselskapet tidligere hadde kritisert han for å konkludere med nevropatisk smerte. Forsikringsselskapet mente at dette ikke skulle bekreftes av en ortoped.

Se mer om nevropatisk smerte her.

Saken ble sendt videre til spesialist på smerte ved Rikshospitalet. Denne spesialisten er del av et internasjonalt fagmiljø med smertespesialister. Skaden ble der bekreftet som nevropatisk smerte og skaden ble  satt til 30 %. Menerstatning ble utbetalt fra både NAV og forsikringsselskapet. Landbruksforsikrings utbetaling av menerstatning alene var på ca 440 000 kroner da arbeidsgiver hadde tegnet ekstraforsikring.

Det arbeides nå med erstatningskrav for å sikre full erstatning for inntektstapet og merutgiftene.

Saken viser også hvor viktig der er å velge sakkyndig med riktig kompetanse.

Kronisk smerte og erstatning

Personer som utvikler økende og kronisk smerte etter arbeidsulykke, trafikkulykke eller pasientskade har ofte problemer med å få erstatning. Særlig gjelder dette der det ikke er mulig å gjøre funn på røntgen, MR, ved nerveundersøkelse eller ved andre objektive funn.

Forsikringsselskapene viser ofte til at smerteplager som øker etter en ulykke er følge av en bio-psyko-sosial reaksjon, altså en tilstand der forventinger om å bli dårligere fører til at man faktisk blir dårligere. Det påstås da at skaden ikke er naturlig fysisk følge av ulykken. Det vises ofte til en hoppbakke-formet graf som viser hvordan smerteplager normalt utvikler seg. Plager som ikke oppfører seg slik nektes det erstatning for.

Det kan desverre oppstå kronisk smerte etter moderate skader. Smertene kan være en egen lidelse som utvikler seg slik at smertene blir sterkere. Se dette korte og informative foredraget på Ted Talk av dr. Elliot Krane:

Ved en erstatningssak der det oppstår smerteplager etter en ulykke og som som øker på uten at det blir gjort objektive funn, er det viktig å få skaden vurdert av en anerkjent medisiner som har kjennskap til nyere forskning på smerte.

Et eksempel fra høsten 20013 viser hvor viktig det er å få utredet saken av anerkjente leger med oppdatert kunnskap om smerter. Se mer her.

Valg av medisinsk sakkyndig ved personskadeerstatning

Ved utredning av en erstatningssak om personskade er det normalt behov for å benytte en medisinsk  sakkyndig. Den sakkyndige får i oppdrag å se på sammenhengen mellom plager en person har og en årsak som kan gi krav på erstatning, forsikringsutbetaling eller trygdeytelser.

Ofte ønsker forsikringsselskapene, Norsk pasientskadeerstatning eller andre ansvarlige å benytte en intern lege, ofte omtalt som en rådgivende lege, til å utrede saken. Rådgivende leger undersøker ikke den skadelidte, men vurdere saken bare på bakgrunn av medisinsk dokumentasjon.

Bør skadelidte akseptere dette?

Det korte og enkle svaret er nei. Det bør så langt der er mulig kreves en uavhengig sakkyndig som skal undersøke skadelidte før erklæring skrives.

Konsekvensen av et slik valg kan vises med et eksempel fra høsten 2013.

En mann hadde i arbeid falt ned nesten tre meter og landet på betong og fått omfattende bruddskader. Skadene ble varige og mannen ble uførepensjonert. Han meldte skaden under arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Denne var tegnet i Storebrand med utvidet dekning for menerstatning (kompensasjon for skaden i seg selv).

Tilleggsforsikringen var på 1 278 675 kroner ved 100 % medisinsk invaliditet. Prosentsatsene er hentet fra den såkalte invaliditetstabellen, en omfattende opplisting over skader og lidelser med tilhørende prosentsatser. Se nærmere om den her.

Storebrand innhentet medisinske journlaer fra fastlegen og sykehuset som behandlet mannen. De forela saken for en intern rådgivende lege. Denne mente at fallskadene trolig utgjorde 15  % og maksimalt 20 %.

Storebrand fremmet tilbud om menerstatning for skaden basert på 15 %. Samlet utgjorde dette 191 801 kroner. Videre tilkom renter på ca 30 000 kroner.

Mannen kontaktet meg og fikk råd om å kreve en erklæring fra en uavhengig sakkyndig. Jeg ble enig med forsikringsselskapet om en rutinert ortoped som undersøkte mannen og vurderte skadene.

Ortopeden fant ved undersøkelse langt mer omfattende skader enn det en streng tolkning av de medisinske journalene tilsa. Den uavhengige sakkyndige vurderte skadene til samlet sett 52 %, men etter regler om samordning ble dette satt til 42 %.

Storebrand aksepterte erklæringen og utbetalte en samlet menerstatning på ca 666 000 kroner. Vider tilkom renter på ca 106 000 kroner.

Differansen mellom å akseptere en intern rådgivende lege og en uavhengig sakkyndig var altså på over 550 000 kroner.

I eksemplet over fikk mannen også betydelig mer erstatning for inntektstapet enn det Storebrand først fremmet tilbud om.

Tilfeller over er ikke unikt. Det er en rekke eksempler på at den rådgivende lege mener det ikke årsakssammenheng, mens den uavhengige sakkyndige kommer til årsakssammenheng. Forskjellen er da at den skadelidte i første tilfelet ikke får noe erstatning, mens han/hun i det andre tilfellet får full erstatning.

Det er ikke alltid mulig å få ansvarlig til å bruke en uavhengig undersøkende sakkyndig. Norsk Pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda og NAV benytter i stor grad egne rådgivende leger som den skadde ikke får velge. Videre legges bare medisinsk dokumentasjon til grunn for vurderingen, ikke den skadelidtes egen forklaring eller undersøkelse.

Dette er uheldig og er en av flere grunner til at pasientskadesaker og trygdesaker ofte overprøves ved klage eller domstolsprøving.

Forsikringsselskapenes praksis ble vurdert i NOU 2000 nr 23 og det ble laget et standardmandat for vurderingen. Partene skal da velge sakkyndig samlet og denne skal normalt undersøke den skadelidte. Forsikringsselskapene har til en viss grad uthulet dette ved å bruke rådgivende leger i stor grad, både til å utrede saken og til å overprøve den uavhengige sakkyndige.

Retttsprakis er likvel klar. Den uavhengige sakkyndiges vurdering skal legges til grunn ved motstrid med den rådgive leges vurdering.

Valg av sakkyndig er noe både forsikringsselskapene, Staten og privatpraktiserende advokater er nøye med. Trolig har alle som jobber aktivt med personskade en liste over sakkyndige innenfor de mest aktuelle spesialiteter med kommentarer basert på tidligere erfaringer. Dette har vist seg svært vedifult for flere av mine klienter.